Hopp til innhold

Hvordan kan strømforbruket i samfunnet vårt se ut i 2050?

Hvordan kan strømsparing og elektrifisering gå hånd i hånd, egentlig? Svaret er enkelt, men likevel så komplisert. Er det andre måter vi kan redusere energiforbruket vårt uten at det betyr at vi skal fryse på jobb, eller gå i mørklagte korridorer på vei til møter.

Slik kan vi se på energiforbruk med nye øyne

De siste årene har mange sett seg nødt til å innføre nye tiltak for å kutte ned på strømforbruket sitt. Vi har måttet bli langt mer nøye på hvordan vi bruker strøm i Norge ‒ et velferdssamfunn hvor vi ikke har trengt å være like bevisste på om lyset står på døgnet rundt i tomme kontorlandskap, eller om vi har brukt elektriske varmeløsninger i gamle bygg med dårlig isolasjon.

I dag finnes det mange råd og tips rundt hvordan vi kan spare på strømmen vår og sørge for at vi kan senke energiforbruket i ulike bransjer og industrier. Fordi faktumet er at byggenæringen står for rundt 40 prosent av klimagassutslipp på verdensbasis (åpnes i nytt vindu). I Norge står det for èn tredjedel av vår energibruk.

En endring i byggenæring og annen industri er et naturlig sted å starte med å utvikle ny teknologi og forbruksvaner, enn å snakke om at hvert enkeltindivid skal ta på seg ullsokker og skru ned varmen om vinteren.

I Norge har vi allerede begynt å ta grep om hvilke retningslinjer rundt klimakrav som gjelder for å realisere energieffektive bygg gjennom blant annet TEK17 (åpnes i nytt vindu). Her gjelder alt fra å etterisolere gamle byggmasser, til å benytte bærekraftig materiale, eller å innstallere energibesparende high-tech løsninger som drifter byggets energibruk.

Store og små tiltak kan utgjøre en stor forskjell: Å bruke bevegelsessensorer i alle rom i et stort bygg, hjelper betraktelig mye versus å ha lys som kontinuerlig står på i løpet av arbeidsdagen. Det samme gjelder å isolere de gamle kontorbyggene for å holde på varmen lenger i vinterstider.

“Lights Off” på Øresundsbro og fransk parkour for strømsparing

For å spare strøm er det interessant å se nærmere på hvilke energiressurser i samfunnet vi kan bruke mindre av for å nå Europas mål om nullutslippsmål i 2050?

Det siste året har strøm har blitt et mye større fokus på grunn av økte strømkostnader i Norge, og mindre tilgang på gass i Europa etter Russlands invasjon av Ukraina. På Instagram og TikTok trender videoer av unge klimaaktivister i Frankrike (åpnes i nytt vindu) som tar sine akrobatiske parkour-evner (åpnes i nytt vindu)til et nytt nivå ved å klatre opp til flere lysbrytere for å skru av elektriske lysskilt til ulike butikkfasader. Vi kan også lese om hvordan Øresundsbroen mellom Sverige og Danmark (åpnes i nytt vindu)reduserer belysning, og til og med slukker noen trafikklys på kveldstid og nettene for å spare energi.

Da er det jo ikke mulig å forestille seg et 2050 med et litt annerledes med skyvedører fremfor elektriske dører på kjøpesentre, eller at julebelysningen skrus av om nettene i desembermåneden. Kanskje vi til og med har erstattet oppvarmingsløsninger med fjernvarme i alle kontorlandskap over hele Norge?

Elektrifisering bidrar til å løse energikrisen på sikt

Vi forstår at det kan høres selvmotsigende ut å si at utbygging av fornybare energikilder er den eneste måten å snu klimaendringene, samtidig som vi snakker om å spare strøm. Men utfordringer vi står overfor i dag med klimaendringer og energikrise handler mye om at vi er for avhengig av ikke-fornybare energikilder for å dekke kraftbehovet.

I Norge må vi spare på vannmagasinene, og i Europa blir behovet for gass stadig mer akutt, fordi Russland strammer inn på gassleveransene.

Vi mener at det er fullt mulig å utvikle teknologi som gir oss et mer fleksibelt strømnett. Fokuserer vi på å bygge ut fornybare energiløsninger fremover, vil vi både kunne dekke et langt bredere spenn av energibehov, samtidig som vi kutter klimagassutslipp såpass at vi har en sjans til å nå 1,5 gradersmålet.

Her må et samarbeid på tvers av sektorer og bedrifter, kombinert med utvikling av nye teknologiløsninger, til for en mer sømløs overgang for å dekke energiproduksjon på en mye større skala.

Eviny samarbeider med Pilot-E for å bidra til et mer fleksibelt strømmarked

I Eviny jobber vi daglig for å være en del av løsningen til energi-og klimakrisen. Derfor har vi gått ut til flere bedrifter med høyt strømforbruk med et ønske om å finne partnere til nytt pilotprosjekt.

Prosjektleder Louise Korsbæk Sondrup bruker en svømmehall som eksempel på hva vi så etter.

– En svømmehall bruker mye energi på ventilasjon og oppvarming, i tillegg til lys og annet elektrisk. Vi ser på en løsning hvor for eksempel svømmehallen automatisk, uten å merke det, i noen korte minutter får redusert strøm som brukes til ventilasjon eller oppvarming av bassenget. Lys og alt annet vil være på. Vi flytter strømforbruket noen minutter. Svømmehallens fordel er at de kan få reduserte kostnader, forklarer Louise.

Målet er å bane vei til et mer fleksibelt strømmarkedet for fremtiden med hjelp av den statlige støtteordningen Pilot-E (åpnes i nytt vindu). Pilot-E bidrar til å få innovative løsninger raskere fra idé og ut i markedet, og det er her Louise mener at nøkkelen ligger for å digitalisere energisystemene fortløpende.

– Norge har en unik mulighet hvor all energien kan være bærekraftig, men akkurat nå må vi også finne energisystemer som enkelt kan tas i bruk på tvers av sektorer. Da må noen tørre å gå først for at vi skal kunne utvikle teknologien, sier hun.

Hun forteller også at hvis det er èn positiv ting som kommer ut av strømkrisen, er det at det har gått fra å være lavinteresse til høyinteresse.

– Vi har skjønt hvor viktig det er, fordi det rammer alle. Nå er det større fokus på riktige ressurser. Vi har skjønt hvor viktig dette er. Større fokus på ressurser og hvordan vi kan bruke strøm smartere. Energioptimalisering er nøkkelen. Vi kan ikke bare bruke elektrisk oppvarming lenger uten å tenke oss om. Men investerer vi i flere varmepumper, eller benytter oss av fjernvarme, vil vi bruke energien på en mye mer fleksibel og lønnsom måte. Det er det vi håper Pilot- E vil gi oss mulighet til å finne gode løsninger til, avslutter hun.

Så hvis vi klarer å endre noen av vanene våre ‒ og samtidig bygge ut nok fornybare energikilder tror vi i Eviny at vi klarer å nå nullutslipp i 2050.