Fjernvarme får gjennomslag i ny energimerkeordning

Publisert 14. mai 2025

Den 2. april kunngjorde regjeringen en ny energimerkeordning som gir et etterlengtet løft til fjernvarmebransjen. Den nye ordningen premierer energieffektivitet og oppvarmingsløsninger som avlaster strømnettet, og er gjeldene fra 01.01.2026.

Endringen innebærer blant annet at fjernvarme nå likestilles med effektive, strøm­baserte oppvarmingsløsninger, gjennom innføringen av såkalte vektingsfaktorer. For fjernvarme er denne faktoren satt til 0,45 – et viktig politisk og faglig gjennomslag for en bransje som lenge har jobbet for å bli anerkjent som en del av løsningen på Norges energiutfordringer.

Frigjør strøm til industrien og avlaster nettet

Ved å likestille fjernvarme med lokale løsninger basert på strøm, anerkjenner myndighetene at samfunnet må prioritere strøm til formål der det virkelig trengs – som i industrien og til elektrifisering av transport. Oppvarming kan i stor grad løses med andre energibærere.

Fjernvarme utgjør en sentral del av dette bildet. Ikke bare gir det høy leveringssikkerhet og forutsigbare priser – det er også en arealeffektiv løsning med svært lave klimagassutslipp. I Bergen, som har en av Norges mest klimavennlige fjernvarmeløsninger, er utslippene 2,55 CO₂-ekvivalenter per kWh. Dessuten avlaster fjernvarme kraftnettet.

Energieffektivisering på systemnivå

I likhet med elektriske varmepumper, benytter fjernvarme seg ofte av lokale, fornybare kilder. Men i motsetning til individuelle løsninger, kan kollektive energiløsninger utnytte store mengder overskuddsvarme og dermed redusere det samlede behovet for primærenergi i samfunnet.

I Bergen kommer hele 87 % av energien i fjernvarmenettet fra overskuddsvarme – energi som ellers ville gått tapt. Dette gjør fjernvarme til et viktig tiltak for å frigjøre elektrisk kapasitet, spesielt i en tid hvor kraftbalansen er under press og stadig flere elektrifiseringsprosjekter krever store mengder strøm.

Fjernkjøling – neste steg i energismarte byer

I takt med urbanisering og tettere byggemønstre, vokser også behovet for kjøling. Fjernkjøling fra byfjorden er en kollektiv og effektiv energiløsning.

Kollektive kjøleløsninger reduserer det totale behovet for installert kjøleeffekt og gir bedre drift over tid. I tillegg frigjør det verdifullt areal – blant annet på bytak – og reduserer støy. For byer med høy befolkningstetthet er fjernkjøling et viktig tiltak for å redusere belastningen på strømnettet, særlig i sommerhalvåret.

Mange års arbeid for fornuftig bruk av energi

Endringen i energimerkeordningen er et resultat av mange års arbeid i bransjen. Energiselskaper som Eviny har lenge påpekt det uhensiktsmessige i at bygg etablerer egne oppvarmingsløsninger, når det allerede ligger et bærekraftig energialternativ rett utenfor bygget.

Fjernvarme bygger på tanken om kollektiv ressursutnyttelse: å bruke energien som allerede finnes i samfunnet, én eller flere ganger. Det er en modell for fremtiden – ikke bare fordi den er energieffektiv, men fordi den representerer smart bruk av infrastruktur.

Frigjør kapasitet og muliggjør lokal utvikling: Eksempelet fra Rong

Et godt eksempel på fjernvarmens verdi i praksis finner vi i Rong i Øygarden kommune. Her drifter Eviny Termo et nærvarmeanlegg basert på varmepumper som henter energi fra sjøen. Området har svært begrenset kapasitet i det elektriske nettet, og nærvarmeanlegget sørger for at byggene får tilgang til varme uten å legge ytterligere press på strømnettet.

Dette er ikke bare viktig for energiforsyningen – det har også direkte betydning for lokal utvikling. Uten slike løsninger ville en grense på bare fem nye bygg i området kunne satt en effektiv stopper for videre utbygging.

Martin Horne, leder for vekst og forretningsutvikling i Eviny Termo, peker på at slike eksempler viser hvorfor bransjen har kjempet for endringer i energimerkeordningen i mange år:

– Jeg har brukt mye krefter på dette, og vært tydelig på hvorfor smart energiutnyttelse er viktig for landet vårt. Derfor er det utrolig givende å se at dette arbeidet har båret frukter, og at våre innspill til politikere og Energidepartementet faktisk er blitt lyttet til.

Energimerke brukes blant annet når det skal søkes om lån til energieffektiviserende tiltak. For å oppnå «grønne lån» med bedre rentebetingelser er bygningens energimerke avgjørende. Det kreves som regel minst energiklasse B for å oppnå slike lån.

I miljøsertifiseringsverktøyet BREEAM (åpnes i nytt vindu) (versjon BREEAM-NOR v6.1.1) har byggets energimerke stor betydning i energi-delen.

Du er kanskje også interessert i:

Se alle nyhetsartikler