Vindkraft på land sikrer lokal velferd og industrivekst

Publisert 02. juni 2025

For å unngå et kraftunderskudd frem mot 2030, må Norge bygge ut mer energiproduksjon, og det er avgjørende med mer kraftnett. For å møte det umiddelbare behovet for mer fornybar kraft til en konkurransedyktig pris for industrien, er svaret vindkraft på land.

Norge har en av de beste vindressursene i Europa, teknologien er moden, og vi kan produsere på konkurransedyktige priser.

I Norge er ingen større kraftverk satt i drift siden 2022. Til tross for at både lokalsamfunn og industrien trenger mer fornybar kraft, var 2024 det svakeste året for investeringer i ny kapasitet i kraftproduksjon, på 10 år.

Norge har en av de beste vindressursene i Europa, teknologien er moden, og det kan gjøres til konkurransedyktige priser for industrien. I tillegg konkluderer Miljødirektoratet i sin rapport "klimatiltak i Norge: kunnskapsgrunnlag 2024" at det kan bygges mer vindkraft på land i Norge med akseptable konsekvenser for naturmangfold og karbonrike arealer.

Kvotemarkedet til null og kraftbehov i industrien

I Høyanger planlegger Eviny sammen med Hydro vindkraft på land for å sikre fornybar energi til Hydros aluminiumsverk og annen industri. Vindkraftanlegget planlegges i et område som allerede er berørt av eldre vannkraftutbygging, og vil benytte eksisterende anleggsveier der det er mulig.

Ordfører i Høyanger, Petter Sortland, frykter for industrien dersom det ikke blir bygget mer fornybar kraft til produksjonen:

– Uten mer vindkraft til Hydros fabrikk i Høyanger, vil kommunens fremtid være i fare. Vi har en folketallsutvikling som viser at toppen var i 1970. Da hadde vi 5 600 innbyggere i Høyanger. Nå er vi under 4 000. Vi kan ikke holde på slik. Vi er nødt til å skape arbeidsplasser lokalt, og sikre utviklingen av hjørnesteinsbedrifter som Hydro i Høyanger, sier Sortland.

I 2040 skal kvotemarkedet i EU til null. Det betyr at titusenvis av industriarbeidsplasser på Vestlandet må erstatte fossil med fornybar energi for å fortsatt være konkurransedyktige, og kunne ivareta og utvikle jobber i små og store lokalsamfunn.

– I Vestland skaper industrien mange arbeidsplasser, både direkte og indirekte. Bedrifter som Hydro, Boliden, Elkem, Bergen Engines, Equinor, med flere, vet at de må kutte utslipp og omstille produksjonen for å være konkurransedyktig også i fremtiden. Det handler om jobbene til folk her i vest. Det krever mer fornybar energi, til en fornuftig pris, sier Atle Rasmussen, regionleder i LO Vestland.

Rasmussen peker også på at konsekvensene ved å ikke sikre mer fornybar kraft til industrien vil bli at investeringene stopper, og produksjon omsider blir flyttet ut av Norge.

Utbygging på naturens premiss

Eviny har sagt tydelig i konsernets strategi at det skal bygges på naturens premisser. Det betyr blant annet å kartlegge alle aspekter ved et mulig prosjekt, og forstå at vi vekter verdier ulikt. I et miljøperspektiv er utfordringene ofte forskjellige for hver enkelt lokalitet.

– Det er ikke alle vindkraftprosjekt som bør realiseres, og vi må lete etter de lokasjonene med minst mulig påvirkning

Arne Andreas Riisnes, konserndirektør Ny Energi og Industrielle partnerskap i Eviny

Den største trusselen mot naturen er å ikke løse vår tid største utfordring: klimakrisen. For Eviny betyr det å utvikle forsvarlige prosjekt, der det er lokal aksept for utbygging, med så begrenset naturinngrep som mulig.

Fakta om: Moldalsknuten Vindkraftverk

Moldalsknuten vindkraftverk er en viktig milepæl for Eviny. Det er en utvidelse av vindkraftverket på Tellenes, og den første konsesjonssøknaden om et nytt prosjekt på veien mot å oppnå strategien om å bygge 2,5 TWh.

  • 7-8 turbiner
  • 40 MW installert effekt
  • 104 GWh årlig produksjon

Du er kanskje også interessert i:

Se alle nyhetsartikler