Hopp til innhold

Havvind – fremtidens energikilde

Havvind kan være med på å løse fremtidens behov for energi. Men der det finnes muligheter, vil det også være utfordringer. Hva er egentlig havvind? Hvilke fordeler og ulemper gir det og hvor langt har vi kommet i utviklingen? Kan havvind bli den nye oljen?

En dag tar oljen slutt, og innen den tid må “AS Norge” ha funnet andre måter å tjene penger på. Vi er en stor energinasjon, og da spesielt i form av vannkraft. Andre og nyere løsninger som er satt i gang de senere årene er til dels solenergi, og vindenergi.

Det er allerede bygget vindmøller på land i kyst-, skog- og fjellområder. Ulempen er at det ofte er begrenset med plass, og landvind vil således ha vanskeligheter med å dekke vårt fremtidige energibehov. Slik sett kan havvind være en bedre løsning enn landvind.


Hva er havvind?

Enkelt forklart er havvind vindmøller til havs. Vi bruker som regel ordet vindturbiner, og det finnes to typer av disse: bunnfast og flytende. Den bunnfaste står på havbunnen, mens den flytende er festet med anker. For Norge sin del er det flytende vindturbiner som er mest aktuelle, enkelt og greit på grunn av havdybden. Bunnfaste vindturbiner kan bare benyttes dersom havdybden er mindre enn 60-70 meter.

Fordelene med havvind er mange. Det er grønn, bærekraftig, miljøvennlig og fornybar energi. Havet er stort, og det er plass til mange vindturbiner. Det blåser dessuten oftere og sterkere på havet enn på land, og så lenge det blåser kan vi lage strøm. Og om det ikke blåser, kan vi supplere med vannkraft.

De to fornybare energiformene vannkraft og vindkraft utfyller hverandre nemlig perfekt. Nordsjøen har en av verdens beste vindressurser. Når det blåser mye, kan vi spare vann i magasinene våre. Når det er vindstille, kan vi dekke etterspørselen etter kraft med den regulerbare vannkraften.

Regjeringen har som uttalt ambisjon (åpnes i nytt vindu) at “det skal produseres nesten like mye ny kraft fra havvind som vi produserer totalt i Norge i dag”, og nettopp derfor kan dette vise seg å være løsningen på fremtidens energiutfordringer. Eller finnes det skjær i sjøen?

Havvind og utbygging

Vi i Eviny opplever at det er bred politisk støtte for havvind i Norge. De høye strømprisene våre og den pågående kraftkrisen i Europa viser da også at vi trenger mer fornybar energi.

Norske myndigheter har hittil åpnet to felt for havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Shell, Lyse og Eviny vil sammen søke konsesjoner for havvind, både med flytende teknologi på Utsira Sør og bunnfaste løsninger for Sørlige Nordsjø II. Eviny har ikke selv erfaring med havvind, men i konsortiet vårt har vi erfaring fra både flytende og bunnfast teknologi. Shell har bygget mange havvindparker i hele verden og har i dag 850 MW i drift, mens omtrent 12 GW er under utvikling.

De tre selskapene har dermed ulik kompetanse og kunnskap som samlet gjør oss til en solid søker:

  • Shell har erfaring med havvind og offshorevirksomhet.
  • Eviny og Lyse har inngående kjennskap til hele energisystemet med produksjon av fornybar energi, kompleks infrastruktur og god kunnskap om energihandel og kraftutveksling.

Vi har ikke bundet oss opp til en bestemt type teknologi, og står fritt til å velge eller utvikle de teknologiene og utførelsene som er best egnet på de to feltene. Prosjektene våre kan gi store muligheter for den norske industrien, og skape lønnsomme og bærekraftige arbeidsplasser.

Myndighetene legger for øvrig opp til at første fase av Sørlige Nordsjø II bygges med en radial til Norge. Det betyr at kraften føres til det norske fastlandet, og ikke til strømkunder i andre europeiske land. Skal vi lykkes med å bygge opp norskprodusert havvind som egen industri, må hybridkabler ligge til grunn for videre utbygging. Disse kan overføre kraft begge veier – til og fra for eksempel Tyskland og Norge. Med det sagt er det teknisk enkelt å dimensjonere en hybridkabel slik at den har større kapasitet til Norge enn til andre land.


Eviny og havvind

Havvind kan gi Norge mange fremtidige muligheter, og som tidligere nevnt er havvind i første rekke ren og fornybar energi. En satsing på havvind kan dessuten skape tusenvis av arbeidsplasser langs kysten, slik eksisterende offshoresatsinger har gjort, og fremdeles gjør. Hvis vi allerede nå tenker omstilling, kan disse arbeidsplassene enkelt rekrutteres fra oljeindustrien til havvind – fra fossilt til fornybart.

Regjeringen har signalisert at det vil bli flere felt som skal bygges ut etter hvert. Det skal gjennomføres konsekvensutredninger som vil avdekke alle sider ved prosjektene, og det er myndighetene som skal foreta avveiningene mellom ulike interesser i Nordsjøen. Vi liker regjeringens intensjon om å skape dialog og samarbeid mellom de ulike interessentene her, slik at vi finner løsninger som alle kan leve med.

Det er viktig å sikre grunnlag for sameksistens mellom de ulike næringene og interessentene som er brukere av det aktuelle havarealet. Vi må finne de gode løsningene som gjør det mulig å bevare havet til både energiproduksjon og matfat. Fisk og fiskeri representerer allerede en fornybar bruk av havarealene som vi må ta hensyn til i vår planlegging. Derfor ser vi på miljøvirkninger i de aktuelle områdene, og vi har tett dialog med de ulike interessene havvind berører.

Vi i Eviny ønsker å bidra til elektrifiseringen av olje- og gassnæringen og koble havvindutbyggingen i den sørlige delen av Nordsjøen til relevante markeder. Her vil samspillet mellom havvind og vannkraft, og mellom Norge og Europa, være et fortrinn. Vi har alltid tatt ansvar for å bidra til et velfungerende energisystem, og havvind vil bli en viktig del av dette fremover.

Det er et stort behov for mer fornybar energi, og da må vi utnytte noe av det enorme potensialet som ligger i havvind. Norge har naturgitte fordeler med mye vind i havområdene, og vi har kunnskap fra offshorevirksomhet og regulerbar vannkraft. Eviny vil derfor være med og bygge videre på utviklingen av havvind i fremtiden.

Dette mener vi om havvind:

  • Satsing på havvind må utvikles slik at den sikrer et helhetlig og velfungerende norsk kraftsystem.
  • All ny produksjon av fornybar kraft må være lønnsom uten subsidier. Støtteordninger må rettes inn mot teknologiutvikling.
  • Norge må delta i den europeiske utviklingen av havvind, både med hensyn til arealdisponering og nettutvikling.
  • Staten må ta en sterk rolle i utviklingen av strømnett til havs, i samarbeid med våre naboland.
  • Nettinfrastruktur for elektrifisering av petroleumsinstallasjoner må utvikles med tanke på at den også kan bidra til utvikling av havvind.

Områdeløsninger på sokkelen med uttak fra sterke punkt i nettet gir minst belastning i fastlandsnettet og størst potensial for videre utvikling.