Hopp til innhold

Bergen skal bli utslippsfri innen 2030. Sunniva har løsningen.

Publisert 30. juni 2022

Se for deg følgende scenario; det er 2030 og Bergen er fossilfri. Bergen kommune har lykkes med satsingen Grønn strategi. Sensorer plassert i alle kriker og kroker i byen samler inn relevant data fra flere kilder. Sensorene gir kommunen informasjonen de trenger for å handle proaktivt og hindre utslipp samt lokal forurensing.

Forretningsutvikler Sunniva Therese Oppedal viser sensorene som benyttes

I 2021 var over 30 milliarder enheter tilkoblet nettet, I 2030 anslår man at dette vil øke med 12% årlig, til hele 125 milliarder enheter. Sensorene er kommet for å bli, og brukt riktig kan de skape stor verdi for samfunnet.

Dette høres fint og flott ut, men hvordan fungerer det i praksis?

Sensorteknologi bidrar til å gjøre Bergen utslippsfri i fremtiden.

Sunniva Therese Oppedal jobber som forretningsutvikler i Eviny. Hun mener at det er kun fantasien som setter grenser for hva vi kan bruke sensorteknologi til:

- Internet of Things, eller Tingenes internett på godt norsk, kobler alle typer enheter på nettet. Det gjelder alt fra mobilen og smartassistenten man har hjemme, til små sensorer som måler temperatur, fuktighet og forurensing rundt om i miljøet, sier Sunniva.

- Teknologien spiller på lag med behovet for et bærekraftig samfunn, og muliggjør kommunikasjon mellom flere typer enheter. Disse enhetene sammenkobler data som tidligere ble hentet inn manuelt, hver for seg, fortsetter hun.

Oversiktsbilde av Bergen sentrum og Vågen
Bergen skal kutte utslipp av klimagasser og bli tilnærmet utslippsfri innen 2030. Digital teknologi vil bli en viktig del av løsningen.

Bergen kommunes Grønn strategi fokuserer på fem områder hvor man må sette inn tiltak for at målene skal nås. Disse fem er:

  • Vann og avløp
  • Renovasjon
  • Transport
  • Næringsbygg
  • Vannforsyning til husholdninger

I dag finnes det allerede sensorer som bidrar til effektivisering og begrensning av utslipp innen alle disse områdene. I kommende år vil disse stadig bli bedre til å måle nåværende forhold og forutsi fremtidige trender.

Sensorer i bekkalokk varsler når det er tett, og hvis det er fare for at forurenset vann strømmer ut i gatene og videre ut i sjøen. Fyllingsgraden i søppelspann kan overvåkes for å sikre at søppelbilene ikke kjører rundt og tømmer halvfulle spann. Dette reduserer unødvendige utslipp ved at kjørerutene planlegges basert på dataene som er samlet inn. En ekstra bonus er at de spannene som fort blir fulle, tømmes før søppelet flyter over.

En sensor montert på undersiden av et kumlokk
Eviny-sensorer i kumlokk varsler om blokkeringer før vannet flommer over.

- Det vil fortsatt være nødvendig med renovasjonsbiler, transportbiler, brøytebiler og andre servicebiler i bybildet, selv etter 2030. Men ved hjelp av data samlet inn i sanntid kan kjøreruter planlegges og effektiviseres slik at utslipp og oppvirvling av veistøv holdes til et minimum, forteller Sunniva.

- I tillegg vil målere ved byens store innfartsårer sikre at luftkvaliteten er god, og hvis ikke kan man sette inn nødvendige tiltak basert på en mer nøyaktig vurdering enn i dag.

30 prosent av produsert drikkevann forsvinner

For næringsbygg og borettslag finnes det en hel verden av forskjellige sensorer som kan effektivisere driften av bygget. Disse kan blant annet redusere byggets energibruk, kontrollere mulige fuktproblem før det utvikler seg til en fuktskade, og sikre minimal strømbruk når rom ikke er i bruk ved hjelp av bevegelsessensorer og temperaturkontroll.

Når det gjelder vannforbruk i byens husholdninger, gjør sensorer det mulig å overvåke ledningsnettet i sanntid, og kommunen kan ta tak i potensielle lekkasjer før skaden er skjedd.

- Beregninger viser at 30 prosent av produsert ferskvann forsvinner grunnet lekkasjer. Ved hjelp av IoT kan vi forbedre alle innbyggertjenestene, fra renovasjon til vann og avløp, samtidig som ressurser kan brukes til andre viktige oppgaver, forklarer Sunniva.

Er du interessert i å lese mer om den praktiske bruken av sensorer? Se her!

En smartby kan vokse frem i Bergen.

Enkeltsakene over beskriver hvor sensorer allerede i dag samler data for et spesifikt formål. Men, hva om vi ser det i en større sammenheng? Internet of Things bidrar til å skape smartbyer, og innen 2030 vil IoT bidra til at Bergen blir en bærekraftig smartby drevet av innsikt og fakta. Ifølge kommunal- og moderniseringsdepartementet har smartby-initiativer som mål å gjøre offentlig forvaltning bedre og smartere gjennom å utnytte ressurser optimalt. En viktig del av smartbyen er dermed å øke produktiviteten - samtidig som man reduserer klima- og miljøproblemer. Dette vil igjen øke innbyggernes livskvalitet.

For å oppnå ønsket effekt, er det viktig at kommuner, akademia og næringsliv samarbeider for å finne de beste løsningene på innbyggernes behov. Dette innebærer tidlig og kontinuerlig involvering av oss som skal bruke, eller blir påvirket, av løsningene. 

- Utviklingen av en Smartby drives frem av innbyggerne, og det er for innbyggerne verdien skal skapes. Ved å plassere de riktige sensorene på de riktige stedene, blir IoT en viktig del av veien mot et Bergen som er utslippsfritt, sier Sunniva før hun avslutter:

- Det er mange milepæler som skal nås for 2030, og innovasjon og effektivisering av innbyggertjenestene blir bare en realitet dersom vi tar i bruk de mulighetene teknologien tilbyr oss.

Lyst å lese mer om Grønn Strategi og Smartbyer?

  • Grønn strategi er vedtatt av Bergen kommune, og har hele strategien, inkludert faglig underlag, ute på sine nettsider.
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet har publisert rapporten «Smarte byer og kommuner i Norge» som ligger tilgjengelig på Regjeringens nettside.

Relaterte artikler:

Du er kanskje også interessert i: