Forskjellen på strømregningene fra 2020 er stor. Da var gjennomsnittlig spotpris på kraftbørsen Nord Pool rekordlave 11,6 øre per kilowattime. I 2021 steg dette til 64,3 øre per kilowattime, noe som var rekordhøyt – inntil da. I september 2022 havnet nemlig snittprisen på elleville 448,35 øre per kilowattime.
På tross av strømstøtte, har vi altså aldri betalt mer for lys og varme i hjemmene våre enn vi gjør nå. Og selv om Eviny i skrivende stund opplever normal vannstand i sine magasiner, som gir oss til dels synkende strømpriser, kan situasjonen fort snu seg igjen.
Hvorfor er strømmen så dyr – hva gikk galt høsten 2021?
Du kjenner sikkert til uttrykket “den perfekte storm”. Når det gjelder strømmen kan vi godt si at det var det som skjedde da, og det har skapt en strømkrise.
Det er nemlig flere årsaker til at dagens strømpriser har bokstavelig talt har gått i været.
Tørke i Sør-Norge
For det første opplevde Sør- og Østlandet det tørreste året på denne siden av 2000-tallet. Da er det heller ingen trøst at det såkalte hydrologiske året 2021-22, som går fra september til august, var det tørreste på hele 26 år (åpnes i nytt vindu). Dette fører til mindre vann i magasinene, og knapphet på en vare fører til høy etterspørsel og dermed høye priser. Nedbørsunderskuddet for Sør-Norge i september og oktober 2022 var på 320 millimeter, mens det normalt regner 360 millimeter. Det betyr at det må komme dobbelt så mye nedbør som normalt for at vi skal få fylt opp vannmagasinene igjen – og det må komme der vannmagasinene er.
Ukrainakonflikten
Invasjonen av Ukraina skjedde 24. februar 2022, men Russland startet en gasskrig (åpnes i nytt vindu) mot Europa lenge før dette. Dette har medført reduserte leveranser, og som nå etter flere alvorlige hendelser – ingen leveranser i det hele tatt. Selv om energiprisene allerede hadde begynt å bli høye, steg de kraftig den dagen Russland invaderte Ukraina, og de har holdt seg der siden.
Gamle reaktorer
Flere land i Europa har i mange tiår benyttet seg av kjernekraftverk for å produsere energi. To av de største produsentene – Frankrike og Tyskland – kan brukes som eksempler på hvorfor energiprisene har steget.
I Frankrike (åpnes i nytt vindu) trenger gamle reaktorer pleie og vedlikehold, og ikke bare går de med begrenset kapasitet. Det er i tillegg fare for at de må stenges vinteren 2022-23, hvilket er alvorlig siden 70 prosent (åpnes i nytt vindu) av det totale elektriske energiforbruket blir forsynt med kjernekraft.
Avvikling av kjernekraft
Tyskland har siden 2011 hatt en sakte nedstenging av sine kjernekraftverk (åpnes i nytt vindu). På det meste var 17 i drift – 14 er nå nedlagt, og etter planen skulle de tre siste stenges i 2022. Energikrisen har imidlertid medført at dette er foreløpig utsatt til neste år. I 2008 produserte for øvrig Tysklands atomkraftverk 148 TWh – dette er omtrent den samme mengden vannkraft Norge produserer i løpet av et år. I 2019 hadde dette sunket til 75 TWh, mens til neste år kan det altså bli 0 TWh.
Utenlandskablene
Vi kommer heller ikke unna de to nye utenlandskablene til Tyskland og England, som ble satt i drift i 2020. Disse er av mange utpekt som hovedårsaken til de rekordhøye strømprisene. Ja, de har bidratt til at regningen har økt – men på langt nær så mye som de fleste av oss tror. Beregninger gjort av Statnett viser at de nye kablene utgjør omtrent 10 prosent (åpnes i nytt vindu) av dagens strømpriser, mens en annen undersøkelse kommer frem til 25 prosent (åpnes i nytt vindu). En modellkjøring i regi av analyseselskapet Refinitiv, viser at prisen øker med 10 øre (åpnes i nytt vindu).
I tillegg vil kablene normalt sett bidra til å dempe prisene på vinteren, når vi i Norge har lav kraftproduksjon på grunn av lite vann i magasinene. En analyse fra NVE viser da også at uten kabler kunne strømprisene i Norge ha vært opptil tre ganger høyere (åpnes i nytt vindu) om vinteren.
Hva hadde dagens strømpris i Norge vært uten energikrisen i Europa?
Som med prisstigningen fra høsten 2021, er det mange av de samme faktorene som spiller inn her – avvikling av kjernekraftverk og krigen i Ukraina er allerede nevnt. I tillegg fører mindre tilgang på gass til økte priser, og Europa har slitt med varme og lite nedbør.
Også her er det nemlig en årsakssammenheng, og la oss begynne med den viktigste.
Gassmangel
Ifølge analyseselskapet Volue Insight (åpnes i nytt vindu), ville dagens strømpriser i Norge sannsynligvis ha ligget på 50 øre dersom Russland ikke hadde strupet gasstilførselen. Det er fordi norske strømpriser siden 2005, hvilket er mange år før strømkablene til Tyskland og England ble satt i gang, har fulgt gassprisene i Europa. Og siden høsten 2021 har denne altså doblet seg mange ganger.
Tørke i Europa
En annen og viktig driver for strømprisene, er været. Sommeren 2022 opplevde Europa en historisk varm og tørr sommer (åpnes i nytt vindu), og vannkraftproduksjonen falt kraftig. I tillegg har elver som Donau, Rhinen og lav vannstand. Det gjør at man ikke får fraktet kull til kullkraftverk, og produksjonen reduseres.
Og selv om vi ikke benytter oss av kjernekraft her i Norge, påvirker den likevel strømprisene våre. Varmen og tørken har blant annet har ført til at Frankrike har hatt store utfordringer med å kjøle ned kjernekraftverkene. Dette har ført til økt etterspørsel av energi, og da i form av gass – og som du nå vet påvirkes strømprisene av gassprisene.
Høye importpriser
Den gode nyheten, i hvert fall for Norges del, er at strømprisene våre i gjennomsnitt sannsynligvis vil være lavere enn i Europa gjennom vinteren. Likevel er strømprisene skyhøyt over normalen, så hva kan vi gjøre for å få dem ned?
Regnestykket blir ikke enklere av at importprisene også varierer sterkt. Når det importeres mye vindkraft fra utlandet, bidrar det til lavere priser hos oss. Men når vannkraftprodusentene har god kontroll på vannet, vil de ikke produsere til en lav pris. Dermed drar det opp prisen i Norge i slike perioder. Prisen i markedet settes nemlig alltid av den dyreste kraften som må til for å dekke etterspørselen. Så da gjenstår jo spørsmålet – vil vi noen gang få en reduksjon i strømprisene?
Løsningen – mer fornybar kraft
Lavere strømpriser har dessverre ingen quick fix. Det beste vi kan gjøre for å få ned strømprisene i fremtiden er derfor å fortsette det gode arbeidet med å satse på og bygge ut mer fornybar kraft fra vann, sol og vind. Dette vil være med på å tilføre både husholdninger og industrien kraften vi trenger, slik at den igjen blir konkurransedyktig.
Vi en del av et europeisk kraftmarked som akkurat nå ikke fungerer slik det er ment å gjøre. Men som med alle trender, vil også denne snu. Ved å investere i produksjon av fornybar kraft, bruk av smart teknologi, energieffektivisering og reduksjon av eget forbruk vil vi lykkes med å få ned strømprisene.