Hopp til innhold

Spørsmål og svar

Vannkraft, fornybare kilder, strømpriser og energikriser

Urolige tider og høye strømpriser gjør at mange av oss er er bekymret for økonomien og fremtiden. Spesielt eksport, utenlandskabler og kraftutveksling kan være vanskelig å forstå meningen med, så lenge vi opplever knapphet på strøm. Eller kanskje du har spørsmål om bærekraft, grønn omstilling og fremtidens energikilder?

Her kan du lese hva Eviny mener om dagsaktuelle emner og temaer folk er opptatt av, og samtidig svarer vi på generelle spørsmål om energi fra vann, vind og sol.

Hvorfor er strømmen så dyr for tiden?

Dette er sammensatt av flere årsaker som har skjedd omtrent samtidig. Kort oppsummert har Sør-Norge hatt den tørreste sommeren på over 20 år, og i Europa har tørken vært enda verre. Den viktigste årsaken er likevel krigen i Ukraina, selv om Russland begynte å strupe gassen til Europa før dette. Konflikten bidrar til mindre gassleveranser. Det gjør at prisene stiger kraftig, siden strømprisene følger gassprisene.

Også avvikling av kjernekraft bidrar til høyere strømpris. Blant annet har Tysland stengt 14 av 17 kjernekraftverk, som på det meste produserte omtrent like mye strøm som Norges vannkraftverk gjør på et år. Her må også utenlandskablene nevnes. Selv om de ikke bidrar like mye til prisøkningen som vi gjerne tror, har vi fremdeles netto eksport.

Alt i alt har dette ført til knapphet på strøm, og det har ført til at prisene har steget. For å dempe utgiftene for husholdninger og næringslivet, har regjeringen derfor innført strømstøtteordningen (åpnes i nytt vindu).

Utenlandskabler og forsyningssikkerhet

I Norge er vi avhengig av nedbør for å produsere strøm, og i år med mye regn har vi høy produksjon. I tørrår vil produksjonen gå vesentlig ned, og da vil vi ikke produsere nok strøm selv. Det betyr at utveksling med andre land gjør oss mindre sårbare.

Et alternativ er at vi kunne gjort som tidligere, nemlig å bygge ut så mye vannkraft at vi skulle dekke forbruket også i tørrår. Men dette ikke bærekraftig. Det hadde medført at vi måtte ha tatt i bruk mye mer av naturen vår, og vi ville uansett fått problemer i de tørreste årene – dersom vi ikke hadde hatt kraftutveksling.

Og selv om de kalles utenlandskabler, blir det et feil begrep siden strømmen går begge veier. Det gjør at vi får utnyttet energien vår på en bedre måte, og det øker forsyningssikkerheten. Utenlandskabler er for øvrig ikke noe nytt. Dette er noe vi har hatt siden 1960-tallet, og idag har vi 17 utenlandskabler. De fleste går til Norden, mens de tre nyeste går til Tyskland, Nederland og Storbritannia.

Kraftutveksling mellom regioner og land – import og eksport

Strøm er litt som andre varer – når vi har rikelig kan vi eksportere, og ved behov kan vi importere. Dette er en del av internasjonal handel, og noe vi som nasjon tjener penger på. Det bidrar også til en bedre ressursutnyttelse og større leveringssikkerhet av elektrisk energi. Om vi importerer eller eksporterer kan endre seg mange ganger i løpet av et døgn, og vil for eksempel være avhengig av hvor mye det blåser.

Fordelen er at vannkraft med magasin er regulerbar. Hvis det er billig å importere vindkraft, kan vi bruke denne og holde på vannet i magasinene. Når det slutter å blåse, går strømprisene opp, og vi kan eksportere til en høyere pris. Det gjør at vi totalt sett tjener på kraftutveksling. Norske forbrukere vil kanskje ikke oppfatte dette som bra på grunn av høyere priser akkurat nå, men staten og kommunene som eier kraftselskapene vil få større inntekter, så det vil komme folk indirekte til gode. Kraftutveksling vil også bidra til å jevne ut prisene over tid.

Når vi har avtaler med andre land, kan vi heller ikke plutselig stenge kablene fordi prisene er høyere. Vi kan ikke bare importere når vi trenger og ikke eksportere når de trenger – da vil jo ikke de andre landene få kraft. Dette handler om internasjonale forpliktelser.

Fyllingsgrad eller profitt – hva er viktigst?

Det er ikke slik kraftselskapene tenker, blant annet er det ikke nødvendigvis en fordel å ha høyest mulig fyllingsgrad. Går vi inn i høsten med for mye vann i magasinene, kan vi få flom, og når det renner over, går vi også glipp av verdifull fornybar energi og inntekter. Med det sagt, skal vi ha plass til det vannet vi forventer skal komme.

Vi planlegger for at vi skal ha nok vann til vinteren, så derfor har vi produsert mindre fra de magasinene der vi har god kontroll på vannet. I andre magasin kan det være risiko for flom, og da må vi produsere for å unngå vanntap

Hvis magasinene våre er veldig fulle, blir også vannverdien vår lav fordi vi risikerer å tape vann dersom vi ikke produserer. Men hvis vi begynner å få lite vann i magasinene, blir verdien av vannet høyere. Det gir motivasjon for å spare på vannet.

I utgangspunktet styres vannproduksjonen etter prissignaler. Høye priser er et signal om at det er stort behov for kraft, og produsentene vil produsere mer. Når vi skal planlegge og styre produksjonen, handler det derfor om å produsere mest mulig når behovet er størst – da er også prisene høyest.

Makspris på strøm – hvorfor innfører vi ikke dette?

Ulempene med makspris er at det kan skape en reell energikrise i Norge. Årsaken er at vi vil bli mindre opptatt av å spare strøm, siden etterspørselen øker når prisen blir lavere. Det kan medføre at vi bruker for mye – produksjonen vil ikke klare å dekke forbruket vårt.

Konkurransetilsynet og andre fageksperter advarer også om å innføre makspris på strøm, nettopp fordi vi da ikke behøver å spare på den. Det kan resultatet bli rasjonering, noe vi for all del ønsker å unngå.

Kan inngrep i naturen forhindres når man bygger fornybar energi?

Det korte svaret på det er nei – all utbygging av energi har inngrep på en eller annen måte. Med det sagt, kan man sørge for å gjøre inngrepene så små som mulig.

Når vi i Eviny skal planlegge en utbygging foretar vi en konsekvensvurdering, og det er selvsagt at fordelene skal være større enn ulempene. Hvis ikke bygger vi ikke. Til slutt er det myndighetene som vurderer alle konsekvenser og avgjør om et prosjekt skal få konsesjon.

Under bygging av vannkraftverk, er det viktig for oss å ta hensyn til miljøet i og ved elvene og innsjøene. Vi ønsker å påvirke plante- og dyrelivet så lite som mulig, og samarbeider derfor med blant annet myndigheter, forskere, lokalsamfunnet og grunneiere. Dette har ført til bygging av fisketrapper, og biotoper og habitater for planter og dyr.

Kan klima- og energikrisen løses?

Ja, det kan den. Norge og Vestland kan spille en avgjørende rolle, både som produsent av ren energi og som leverandør av nødvendig teknologi og løsninger for at verden og Europa lykkes med klimaomstillingen, slik at vi blir selvforsynt med energi. Gjort på den riktige måten og med riktige rammevilkår, ligger alt til rette for en storstilt grønn verdiskaping der Norge har alle forutsetninger for å bli en energistormakt. Skal det skje må Eviny og andre produsenter av fornybar energi utvikle seg, og bli en del av løsningen på veien mot et nullutslippssamfunn.

Hvordan er Eviny en drivkraft for grønn omstilling?

Få, om noen, næringer har bedre forutsetninger til å være en drivkraft for grønn omstilling enn vi som produserer og distribuerer vannkraft og elektrisk energi. Med vår kompetanse og erfaring har vi ressurser og muligheter til å bidra til utvikling av teknologi og løsninger som får fortgang i elektrifiseringen – som ladestasjoner, landstrøm, havvind, utslippsfrie byggeplasser, bredbånd og produksjon av flytende, grønt hydrogen. I tillegg kan vi være en viktig samarbeidspartner og samfunnsaktør for andre næringer og industri, og vi har et eget selskap som investerer i nystartede virksomheter.

Hvorfor trenger vi mer fornybar energi?

Produksjonskapasiteten av fornybar energi i Norge varierer fra 100 til 157 TWh per år, alt etter som hvor mye nedbør og vind det er. I snitt forbruker vi årlig 140 TWh. NVE, Statnett og Norsk Industri er samstemte i prognosene sine om at elektrifiseringen som alt er i gang og skal skje fremover – forbruket av fornybar energi i Norge vil øke til mellom 210 og 220 TWh frem mot 2050, og beregninger tilsier at Europa innen samme år vil ha behov for 3-4 000 TWh ny fornybar energi.

Sett i lys av sikkerhetssituasjonen er det trolig forventet at Norge er med og deltar i arbeidet med å gjøre Europa mindre avhengig av energi fra Russland. Å ha tilgang til Europa for norsk overskuddsenergi, og på den måten øke lønnsomheten, er dermed den beste garantien for at det blir produsert nok fornybar energi til norske forbrukere og norsk industri.

Hva er fornybar energi?

Dette er det vi kaller energikilder som er en del av naturens kretsløp, som kan gjenbrukes og som kan betegnes som evige. Når vi snakker om fornybar energi, tenker vi gjerne på ren kraft fra vann, vind og sol. Fordelen med Norge er at vi har rik tilgang på vann, og vi har et godt utbygget system for vannkraft.

I motsetning til vind og sol, er vann regulerbart. Det betyr at ved hjelp av magasiner kan vi lagre vannet vi ikke bruker. Og det er dette som gjør at vann, vind og sol fungerer så godt sammen – vi kan bruke strøm fra vannkraft når det er overskyet eller vindstille, og bruke strøm fra vind og sol når det blåser eller er fint vær.

Hva er en energikilde?

En energikilde er definert som alle former for energi som kan omdannes og utnyttes til menneskelige formål. Disse deles opp i primære og sekundære energikilder.

  • De primære er produsert uten bruk av andre energibærere, som elektrisitet som er produsert av vann, vind eller sol. Den viktigste energikilden vi har i Norge er vannkraft.
  • De sekundære er omdannet ved å bruke andre energibærere, som fjernvarme som er produsert av avfall, olje eller gass.

Energikilder deles også opp i fornybare og ikke-fornybare. Fornybare vil fortsette å gi energi i all fremtid, mens ikke-fornybare etter hvert vil gå tomme.

  • Blant fornybare energikilder er nevnte vann, vind og sol. Det samme gjelder bølgevannskraft, tidevannskraft, geotermisk energi og biobrensel.
  • Blant ikke-fornybare finner vi fossilt brensel som olje, kull og gass. I tillegg har vi kjernekraft som uran og thorium.

Hvorfor er vannenergi en fornybar energikilde?

Det er fordi vannet er en del av naturens kretsløp som foregår slik: Solen varmer opp innsjøer og hav, og da fordamper vann fra overflaten. Dette stiger til det når kaldere luft, og det dannes skyer som gir oss regn, hagl eller snø. Noe av nedbøren havner i vassdrag og innsjøer som er regulert for vannkraft. Ved hjelp av demninger samles vannet opp, og når vi trenger strøm ledes dette gjennom et rør eller en trykksjakt. Så blir det ført i høy fart inn i turbiner som omgjør vannet til elektrisk kraft – som gir deg morgenkaffen, varme på badet og lader elbilen din. Etter det er brukt, renner vannet ut til innsjøer og havet igjen, før det fordamper. Slik fortsetter syklusen igjen og igjen, og derfor er vannenergi en fornybar energikilde.