Vannkraft i 100 år – historien om Eviny

Høye fjell, dype daler – mye regn, mange innsjøer. Norge, og spesielt Vestlandet, er som skapt for vannkraft. Bli med på Eviny sin historie, fra de første kraftutbyggingene, til dagens og fremtidens teknologi og energikilder.

Eventyret om Eviny begynte 2. juni 1920. Da ble Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK) etablert. Dette var eid av Bergen kommune og 11 omkringliggende kommuner. Den første kraftproduksjonen startet på Dale i Vaksdal 17. november 1927, og siden den gang har vi forsynt Vestlandet med strøm til boliger, hytter, bedrifter og offentlige bygg.

I 2021 ble BKK til Eviny, og navnet er ikke tilfeldig – “Evig” ble valgt fordi vi har produsert kraft i mer enn 100 år. “Ny” er fordi vi er nyskapende, fornybare og ser fremover.

Eviny har gjennom fusjon med blant annet Bergen Lysverker, Herlandsfoss kommunale kraftselskap og Sunnfjord Energi vokst til å bli det femte største fornybare energiselskapet i Norge, og det største på Vestlandet. Bergen kommune er fremdeles eier, nå sammen med 17 kommuner og to lokale kraftlag i Vestland fylke. I tillegg har Statkraft en stor eierandel.

I dag har vi rundt 1400 medarbeidere, og om Eviny har vokst og nye krefter har kommet til, gjelder det samme fremdeles: Ren, bærekraftig, miljøvennlig og fornybar energi fra vestlandsregnet for å gi lys og varme til mennesker.

Ny og gammel teknologi i skjønn forening

Lite visste våre forfedre og -mødre som opplevde elektrisk lys og lyd for første gang om lading av elbiler og elbåter, landstrøm, fibernett, IoT og fjernvarme. Selv grunnleggerne av BKK kunne neppe se for seg hvilken betydning og innvirkning vannkraft ville få for utbyggingen og industrialiseringen av landet vårt, og oss som bor her.

Likevel var det deres tanker og visjoner som dannet grunnlaget for det Eviny er i dag – et klimavennlig, ledende og fremtidsrettet energi- og teknologiselskap. For å starte med begynnelsen har vi derfor spurt seksjonssjef i Eviny Fornybar, Magnar Oppedal, hvordan det  var å produsere vannkraft for 100 år siden.

– På den tiden var vannkraft avansert teknologi. Å arbeide med kraftproduksjon ga høy status i lokalsamfunnene, og i bergensområdet startet utbyggingen av elektrisk kraft tidlig på 1900-tallet. Elektrifiseringen økte raskt, og politikere og næringsliv innså tidlig at elektrisk kraft var fremtiden. Derfor var det om å gjøre å skaffe seg tilgang til fremtidige kraftreserver. Denne “kampen om kraftreservene” ble også en kamp mellom by og land, og opprettelsen av BKK som et interkommunalt selskap er det resultat av dette.

Noe som er interessant, er at teknologien som ble brukt til å produsere vannkraft da, også brukes nå. Turbiner, generatorer og transformatorer har i utgangspunktet den samme grunnleggende teknologien og oppbyggingen i dag. Noen steder brukes til og med de samme maskinene som for 100 år siden. Med det sagt – det er gjort mange oppgraderinger av turbiner gjennom årene for at kraftverkene skal kunne produsere mer energi.

– I Frøland kraftstasjon bruker vi fremdeles rørgaten og inntaksluken fra 1909. Her ble også en generator fra 1914 stanset for siste gang i mars 2017 i forbindelse med fornying av kraftstasjonen. Generatorer, turbiner og kontrollutrustning kan vare i generasjoner. Det medfører at operatørene og ingeniørene våre må ha god kunnskap om manuell betjening av eldre anlegg, og i andre og nyere anlegg ha kunnskaper om digitalisert styring og overvåking.

Noe som derimot medførte forandring, var innføringen av den nye energiloven i 1990. Den endret dramatisk hvordan strøm ble verdsatt, og førte til et paradigmeskifte med hensyn til hvordan vannressursene skal utnyttes.

– Før dette var formålsparagrafen til BKK å alltid produsere den mengde strøm som det til enhver tid var behov for i eierkommunene. Etter 1990 var det markedet som ble førende for investeringer, og vannressursene ble i hovedsak utnyttet for å skape resultater for eierne og levere den strøm som markedet etterspurte.

Tidligere ble det også bygget ut mer produksjonskapasitet enn nødvendig for å ha nok i de tørreste årene. I våre dager får vi fordelene av å være en del av et marked med utveksling av kraft på tvers av områdegrenser – det gjør at energien blir utnyttet på en mer effektiv måte.

Vannkraft skaper lokalsamfunn og arbeidsplasser

Gjennom generasjonene har Eviny sin nytenkning og innovasjon vært med på å skape liv – bokstavelig talt. Vannkraft har bidratt til å danne lokalsamfunn, og til å binde dem sammen. Vi er stolte av å ha vært med å skape arbeidsplasser, etablere infrastruktur, og utvikle og drifte små bygder og store byer langs fjord og fjell.

Det er nemlig vestlendingene som eier den grønne vannkraften. Inntektene og pengene de 17 kommunene og to kraftlagene som er medeiere i Eviny får i utbytte, går blant annet til sykehjem, kulturbygg, barnehager, skoler og idrettslag, i tillegg til sykkel- og bilveier. De har fått muligheter og handlingsrom til å bygge opp industri, og utvikle nye næringer som hurtiglading og havbruk. Alt i alt betyr dette at vannkraften skaper økt velferd, som kommer samtlige innbyggerne til gode.

Også i fremtiden skal Eviny være med å utvikle lokalsamfunnene ved å bidra til en bærekraftig utvikling gjennom teknologi og elektrifisering. Vannet skal fortsette å sørge for verdiskapning, etablering av nye næringer, sørge for å hindre fraflytting, gjøre det attraktivt å bo, jobbe og leve i kraftkommunene – og skape trygghet for menneskene som bor der.

En bærekraftig fremtid med Eviny

Vannkraft vil aldri gå av moten. Dette har Eviny holdt på med i over 100 år, og vi kommer til å fortsette. Verdien av energi som er både fornybar og regulerbar, er større enn noensinne. Og ifølge Magnar er vi klare for å møte fremtiden med nye innovasjoner og løsninger.

– Vi er i gang med å utruste anleggene våre med sensorteknologi, slik at vi til enhver tid har full kontroll på tilstanden. Det vil medføre mindre risiko for feil og utfall, i tillegg til at nødvendig vedlikehold og utskifting skjer til rett tid. Dette gir også en større grad av forsyningssikkerhet til kundene og samfunnet.

Å spå om fremtiden kan være vanskelig. Likevel er det ingen tvil om at vannkraften vil spille en viktig rolle fremover, selv om denne blir helt annerledes enn ved oppstarten i 1920 og før endringen av energiloven i 1990. Solenergi og vindkraft vil ta en større del av strømproduksjonen fremover, men regulerbar vannkraft vil bli enda viktigere for å sikre stabil strømforsyning og dekke kraftbehovet når det er mangel på sol og vindkraft.

Betyr dette at vannkraft fremdeles vil være vår viktigste energikilde om 100 år?

– Tiden da dette var den eneste energikilden i Norge, nærmer seg slutten. Vannkraft vil fortsatt være dominerende hos oss, selv om den er mindre viktig i andre land. I fremtiden vil den likevel være en nøkkelfaktor for å sikre at mer ustabile fornybare løsninger som sol og vind skal fungere optimalt. Vannkraft er og vil i større grad bli en avgjørende og stabiliserende faktor som kan sikre nok strøm og effekt.

Vannkraft i kombinasjon med sol og vind, vil med andre ord bli en helt nødvendig løsning i årene som kommer.

– Vannmagasiner er kjempestore batterier der vi har lagret enorme mengder energi, som nesten umiddelbart er tilgjengelig i markedet. Denne energien vil bli svært verdifull på alle måter, og en viktig premiss for at overgang til andre uregulerte fornybare energikilder skal fungere i fremtiden, sier Magnar.

Fra en enslig lyspære på låven og den knitrete lyden av en grammofonplate i stuen, til lading av elbilen i garasjen og smart strømstyring i hele boligen – Eviny vil fortsette å levere ren, fornybar og bærekraftig energi de neste 100 årene også. Minst.