Slik reiser du i fremtiden
Reisen mot lavutslippssamfunnet i 2050 betyr også store endringer i framtidens transportløsninger. Hva har du i vente?
Mange vil nok le litt når de ser hva enkelte aviser spådde om fremtiden for 50 år siden. Flygende biler ble hyppig nevnt som et vanlig transportmiddel. Akkurat den spådommen bør kanskje legges ned i en skuff for godt?
Nei, ikke helt, skal vi tro lederen for konsernsatsing mobilitet hos SINTEF i Trondheim, Roar Norvik.
Da Norvik besøkte Singapore for to år siden, fikk han demonstrert en drone-taxi som skulle frakte folk rundt finansmetropolen.
– Det var selvfølgelig spennende å se droneteknologi brukt på denne måten, men jeg er litt usikker på om denne type persontransport vil bli særlig utbredt, for å være helt ærlig.
Han har mer tro på en bærekraftig luftfart.
– Den første utslippsfrie kommersielle flyturen er ikke langt unna. Flyprodusenten Heart Aerospace i Sverige skal ha et elfly klar til bruk allerede i 2026, forteller han.
Flyet har plass til 19 passasjerer og har en rekkevidde 400 kilometer. Det amerikanske flyselskapet United har allerede bestilt 100 fly av typen ES19.
– Jeg har besøkt fabrikken, og er imponert over arbeidet de har lagt ned. Slike nullutslippsfly er helt perfekt til bruk på kortbanenettet i Norge. Flyet kan bli en solid «game changer» når det kommer til reduserte klimautslipp i luftfarten.
Teknologiske trender
Norvik peker på fire teknologiske trender som vil forme hvordan vi reiser og frakter gods på i fremtiden, både til lands, til havs og i luften. Det gjør at du kan reise mer effektivt fra A til Å, og samtidig være med å redde planeten.
Den første trenden handler om elektrifisering og det SINTEF kaller nullutslippsmobilitet. Det betyr at all transport i framtiden vil ha null utslipp av klimagasser og andre utslipp til luft.
– Vi i SINTEF har tro på at all transport vil bli utslippsfri med årene. Allerede nå er 70-80 prosent av nybilsalg av personbiler elbiler. Også tyngre kjøretøy og skipsfarten vil bli mer og mer utslippsfri, sier Norvik. Her vil hydrogen kunne bli en viktig energibærer.
– Automatisering av kjøreoppgaven er i full gang, og vi vil se en utvikling mot mer autonome og førerløse kjøretøy. Vi har i flere år testet selvkjørende minibusser her til lands. Også til sjøs jobbes det med autonome fartøy.
Den tredje trenden handler om intelligente transportsystemer.
– Det vil si at alle transportmidler kobles sammen i et digitalt nettverk som deler data med hverandre, med infrastrukturen og med brukeren. Det kan handle om veiforhold, trafikkforhold, vær og annen nyttig informasjon for veifarende. For oss betyr det at vi får en mer sikker og effektiv måte å reise på.
Også delt mobilitet er en voksende trend. Allerede nå finnes det mange nye delte mobilitetstjenester, for eksempel bildeleringer og delte sparkesykler i norske byer som gir færre biler og mer effektiv utnyttelse av kjøretøyene.
Verdensledende på landstrøm og lading
Vi nordmenn elsker båtlivet med sommer, sol og reker. Dessverre får vi ofte en eim av diesellukt på kjøpet. Selv om motoren din trolig slipper ut mindre klimagasser enn for ti år siden, bidrar fritidsbåter til ti prosent av utslippene av det totale klimagassutslippet fra maritim sektor.
Men snart kan du nye solen på dekk uten dårlig samvittighet.
Et av selskapene som jobber med å elektrifisere skipsfarten gjennom landstrøm, er Plug, et selskap eid av Eviny. Selskapet utvikler, bygger og eier landstrømsanlegg og ladestasjoner for maritim sektor.
– Landstrøm er et godt og tilgjengelig miljøtiltak, også når skip går over til utslippsfrie energibærere, enten det batteri, ammoniakk eller hydrogen. Ved kai skal det alltid være billigere å bruke landstrøm, sier Maria Bos, daglig leder i Plug.
Internasjonal skipsfart står for omtrent tre prosent av verdens klimagassutslipp. I Norge stammer seks prosent av de samlede klimagassutslippene fra sjøfart og fiske. EU har pekt på landstrøm som et av virkemidlene for å nå utslippskravene i maritim sektor.
– Vi har ukentlige møter med havner utenfor Norge, som viser stor interesse for det vi driver med i Plug. De vet som regel ikke hvordan de skal bygge, finansiere og drifte slike landstrømsanlegg. Vi kan bidra helt fra mulighetsstudie til drift og vedlikehold, sier Bos.
Bergen er blitt Norges landstrømshovedstad. Selv om cruiseskipene ikke kom til Bergen i fjor på grunn av pandemien, brukte 36 skip landstrøm i Bergen havn i 2020. Det sparte byen for utslippene tilsvarende 4000 bensinkjøretøy.
Men det er ikke bare store skip som kan nyte godt av Plug og Evinys kunnskap og erfaring. Selskapet bygger også ut ladestasjoner for fritidsbåter.
– Det er ikke et poeng å vente til alle fritidsbåter er elektrifisert. Det er viktig for oss å legge til rette slik at båtfolket selv kan velge elbåter, sier Bos og legger til:
– Derfor bygger vi Nord-Europas første nett av elbåtladere.
En anvendelig gass basert på vannkraft
Mange av oss kjenner litt på flyskam når vi er ute og flyr. Elflyene er på vei, men det er en stund til disse kan fly til utlandet og ha et passasjerantall som vi kjenner fra dagens kommersielle luftfart.
Finnes det kur for flyskam?
Hydrogen er en anvendelig grønn energibærer, som også kan brukes som drivstoff i fly.
– Tyskerne er kommet langt i utvikling av fly med grønn hydrogen på tanken, sier Bjørn Sundland, senior forretningsutvikler og ansvarlig for hydrogen i Eviny.
Sundland besøkte nylig Airbus i Hamburg som utvikler et kommersielt hydrogenfly. Det skal frakte 100 passasjerer og får en rekkevidde på 1800 kilometer. Flyet skal etter planen gjennomføre tester i 2028.
– Det er fantastisk at vi kan bruke vannkraften vår til å produsere hydrogen som brukes som rent drivstoff også i luftfart.
– Dere var et tradisjonelt kraftselskap, nå satser dere med full kraft på nye forretningsområder?
– Det er riktig. Vi kan bruke energien fra den fornybare vannkraften og lage verdikjeder for miljøvennlig drivstoff som kan brukes i det grønne skiftet.
Eviny satser stort på hydrogen og samarbeider blant annet med Equinor og Air Liquide om Aurora-prosjektet på Mongstad utenfor Bergen.
– Gjennom vannelektrolyse skal vi produsere hydrogen og etablere en komplett forsyningskjede for flytende hydrogen til maritim sektor.
Eviny er også involvert i maritime hydrogenprosjekter sammen med Norwegian Hydrogen og Hydro.
Hydrogen og ammoniakk er en del av løsningen for å kutte utslippene fra skipstrafikken. I tillegg vil hydrogensatsingen utløse ringvirkninger for norsk verft- og leverandørindustri.
– Vårt første fokus er å levere hydrogen som drivstoff til skipsfarten, men det kan også bli aktuelt å levere hydrogen til industri, luftfart og langtransport.
På rett vei
Grønn mobilitet vil bli et betydelig forretningsområde i årene som kommer. Utslippene skal ned minst 50 prosent innen 2030, og målet i 2050 er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn
– Vi er optimistiske og tror at fremtidens transportsektor vil bli tilnærmet utslippsfri. Men det er fremdeles mange utfordringer som må løses før vi er i mål, sier Roar Norvik fra SINTEF.
– Hva skal til?
– Det vil kreve enorm innsats på forskningssiden, og da må vi ha gode rammevilkår for å komme i gang skikkelig. Men som teknologioptimist, tror jeg vi skal klare å løse utfordringene, sier han og slår fast:
– Men vi er avhengige av selskaper som tenker offensivt og er villige til å investere for å finne gode svar på hvordan vi løser klimautfordringene.
Du er kanskje også interessert i:
Nyheter
Stanser arbeidet med Utsira Nord
Publisert 04. desember 2024
Nyheter
Fusjon mellom Eviny og SFE kan sikre Vestlandets kraft og vekst for fremtiden
Publisert 18. november 2024
Nyheter
Gullkamp til folket
Publisert 18. november 2024
Nyheter
Eviny gir ny kraft til Vestlandet
Publisert 07. november 2024
Fornybar energi
Eviny planlegger sitt første vindkraftverk i Vindafjord kommune
Publisert 06. november 2024
Nyheter
Eviny har gjort tiltak mot flom i flere vassdrag
Publisert 30. oktober 2024
Vannkraft
Tiltak i vassdragene hindret skadeflom på Vestlandet
Publisert 04. november 2024
Elektrifisering
Eviny Solutions sikrer storkontrakt med Linja AS
Publisert 30. oktober 2024
Fornybar energi
Eviny vurderer pumpekraftverk i Samnanger
Publisert 17. oktober 2024